programvare

Galaxy Xcover II er telefonen for t?ffe tak

Mobiltelefonen eller Ipad´n er med oss overalt. Lik det eller ei, men den er navet i det meste vi foretar oss av aktiviteter i hverdagen. Skal du p? kino, sjekker du programmet og bestiller billetter via en app. Klar for en skitur? Da er det opp med mobilen for ? sjekke v?r- og f?reforhold. Og selvf?lgelig sm?retips. Og vet du ikke helt hva du har lyst p? til middag n?r du kommer tilbake fra turen, s? er det bare ? klikke seg inn p? en av appene til Norges butikkjeder. De st?r i k? for ? gi deg gode tilbud!
Men n?r du s? kommer inn d?ra hjemme, etter ei god ski?kt og en vellykket handlerunde, er det for de fleste slutt p? moroa. Da lyser det bokstavelig talt i mot deg; lyset du hadde glemt ? sl? av, termostaten som st?r p? full guffe selv om det er blitt plussgrader ute, og TV´n med barnas tegnefilmer som br?ler i Disney-fistel fra stua. H?res det kjent ut? Nettopp… Eller h?res det ikke kjent ut? Ikke jobb knallhardt med ? finne det ut heller.
– Uansett, s? er smarthus-teknologi en super m?te ? f? en bedre og mer milj?vennelig hverdag p?. Med smarthus menes det at du enkelt kan kontrollere lys, varme, str?mforbruk, persienner, garasjeport, kamera, ventilasjon, lyd og bilde i boligen din bare ved et enkelt styringssystem. Gjennom mobiltelefon, Ipad eller integrerte skjermer i boligen, forklarer eiendomsutvikler Hans Christian Gjestvang i Gjestvang Bolig. Han er selv i ferd med ? lage smarthus av tre leiligheter ved Mj?sas bredd p? Gj?vik. Styringssystemet Gjestvang bruker, heter Control4.

– Det er et sv?rt brukervennlig og prisgunstig system, men det finnes flere gode alternativer p? markedet ogs?. Tidligere har det v?rt et problem at de forskjellige smarthus-systemene ikke “snakket” godt sammen, men denne problematikken er ikke lenger stor ettersom de fleste produsenter n? benytter seg av overf?ring gjennom boligens tr?dl?se nettverk, forklarer Gjestvang.
Begrepet smarthus er ikke av ny dato. Det ble f?rst benyttet p? midten av 80-tallet og representerte ideen om en bolig der de elektriske installasjonene kunne samkj?res. Selve teknologien har v?rt til stede lenge, men f?rst n? er den blitt enkel ? ta i bruk. Man trenger ikke lenger v?re teknisk skolert for ? styre temperaturen, programmere lys eller vanne plenen fra sofakroken. Samtidig er ogs? prisen sunket til niv? som gj?r smarthus aktuelt for den vanlige mannen – og kvinnen – i gata. Eksempelvis vil et system som best?r av for eksempel lysstyring, oppvarming, alarm og ventilasjon vil i et hus p? 150 kvm koste rundt 100 000 kroner. Integrering av lyd og bilde gj?r prisen noe h?yere.
Det er lett ? f? inntrykk av at smarthus-funksjoner i f?rste rekke er noe som appelerer til teknologifantaster og “gadgetfreaks”. Men sannheten er en helt annen. Teknologien kan nemlig ?pne d?ren til en langt bedre livskvalitet for en helt annen gruppe mennesker. Allerede i i 2002 p?pekte en FAFO-rapport signert Jon Anders Dr?pping og Anders B. Fyhn at smarthusteknologi kan v?re en ideelt for ? bedre hverdagen til funksjonshemmede og mennesker med begrenset bevegelighet.
– For yngre funksjonshemmede er dette en mulighet som kan st?ttes opp med en lang rekke teknologiske l?sninger og ?konomiske st?tteordninger. Foruten den innvirkningen det har for yngre funksjonshemmedes selvhjulpenhet, autonomi og livskvalitet ? kunne bo i egen bolig, er den ?kte selvhjulpenhten som teknologi kan bidra til ogs? kostnadsbesparende for omsorgstilbyderene, konkluderte Dr?pping og Fyhn.

0100

Similar Posts