Nettn?ytralitet og ny nettvirkelighet

(Fornebu, 13. juni 2014) Internett er en ?pen og demokratisk arena. Men det er ogs? en arena for mange kommersielle akt?rer. I debatten om nettn?ytralitet m? vi ta utgangspunkt i internettverden slik den er, skriver divisjonsdirekt?r Harald Krohg i Telenor Norge .

?Lovfesting av nettn?ytralitet vil v?re en garanti for et fortsatt ?pent nett?, skriver Dagbladets Jan Omdahl den 3. april i ?r. Vi er mange som enes om at internett b?r v?re fritt og ?pent, uten sensur, struping og blokkering av innhold. Bak den enkelte brukers internettilgang er internett likevel mindre ?pent og egalit?rt enn mange kanskje tror.

Mesteparten av internettjenestene vi i dag benytter kommer ikke fra det gamle dugnads-internettet. Tjenestene kommer fra datahaller der innholdsleverand?rer betaler for lagring og distribusjon av innhold. Akt?rene bak denne utviklingen er internettselskaper som Akamai, Google og Netflix. Og de er ikke alene. Alle store innholdsleverand?rer p? internett har egne sky- og mellomlagringstjenester. Og har de ikke l?sningene selv, s? kj?per de av spesialiserte tilbydere. Form?let er ? levere gode brukeropplevelser til kundene. Norske mediebedrifter er ikke noe unntak. NRK, TV2, VG og Dagbladet distribuerer internettjenester via l?sninger som i tradisjonell forstand ikke kan defineres som et ??pent internett?, men snarere som lukkede, kommersielle og private nett.

Gratis samtrafikk
For ? forst? det som skjer lenger bak i internett – i det s?kalte ?internet backbone? – er et historisk tilbakeblikk nyttig.

Fiktivt, men realistisk eksempel fra 1994: N?r et nettselskap ?nsker ? koble sitt eget nettverk til internett og tilby kundene internettaksess m? det gj?re to ting. For det f?rste etablerer det samtrafikkavtaler (interconnect) mot andre nettverk. Nettselskapet benyttere nettene til andre akt?rer, mot ? gi tilgang til eget nett. Det er ingen pengetransaksjoner mellom akt?rene. Dette er og var en form for dugnad som f?rer til at internett vokser, og blir en ?vinn-vinn? for alle. ?Interconnected networks? er det opprinnelige og forklarende navnet p? internett.

Direkte samtrafikk (p? internett kjent som ?peering?) er likevel ikke nok for at v?rt fiktive nettselskap skal kunne tilby kundene tilgang til hele internett. Selskapet m? ogs? inng? avtale med en eller flere av de aller st?rste nettverksakt?rene (som har peeringavtaler verden over). Dette kalles ? kj?pe en ?IP transit?. Denne avtalen m? den nyoppstartede internettleverand?ren betale for. Heller ikke i 1994 var internett bare dugnad. Det var penger ? tjene for de store.

Fremtiden er her
Rundt ?rtusenskiftet endrer internett karakter. Fra ? v?re et nettverk i hovedsak kjennetegnet av ikke-kommersielle tjenester, fri deling av informasjon og ?pen tilgang, blir nettet mer kommersielt og ulike betalingsmodeller vokser frem. Trafikkutviklingen tilsier ogs? at distribusjonen m? effektiviseres.

I 1998 etableres selskapet Akamai. Forretningsideen er ? ha servere rundt omkring i verden hvor innholdsleverand?rer kan kj?pe lagring og distribusjon. Innholdet kommer n?rmere kundene, flaskehalser reduseres og kvaliteten for sluttbrukeren blir bedre. Akamai tar betalt for dette, og alle innholdsleverand?rer samt mange andre former for tjenestetilbydere p? internett ser seg tjent med ? kj?pe slike distribusjonstjenester. Betaling for distribusjon ved hjelp av mellomlagringstjenester (kjent som CDN: Content Delivery Networks) blir vanlig. I debatten om nettn?ytralitet blir et slikt regime ofte fremholdt som et skremmende scenario. Det er det ikke. Det er slik internett allerede fungerer.

I debatten hevdes det gjerne at betalingsl?sninger vil ramme gründervirksomheter. For igjen ? sitere Omdahl i Dagbladet: ?Under et regime som det FCC (amerikanske kommunikasjonstilsynet) foresl?r, vil det bli langt vanskeligere, for ikke ? si umulig, for oppstartbedrifter ? konkurrere med de etablerte og pengesterke gigantene. Under et slikt regime vil det neste Facebook kanskje v?re avsk?ret fra muligheten til ? forandre verden?. Omdahl holder opp en usikker fremtid, men beskriver egentlig situasjonen slik den allerede er. Konsekvensene er satt litt p? spissen, men st?rrelse har lenge v?rt en ?konomisk maktfaktor p? internett. Store innholdsleverand?rer har allerede sterke kort p? h?nden i forhandlinger og f?r billig distribusjon gjennom ? fremforhandle egne samtrafikk- eller distribusjonsavtaler. Mindre akt?rer m? betale mer.

Kommersiell arena
Som eksempel kan vi trekke frem Dagbladets nett-TV-kanal som kj?per videodistribusjon i Norge av en stor internasjonal mellomlagrings-akt?r. De betaler dermed mer (per utspilte MB) enn store amerikanske akt?rer med egne distribusjonstjenester. Dersom det skulle lovfestes at Netflix og Google ikke skulle m?tte betale for ? plassere ut sine mellomlagringsl?sninger (slik de mest ivrige nettn?ytralitetsforkjemperne ?nsker) ville ulikhetene faktisk forsterkes; Dagbladet og mindre akt?rer ville fortsatt m?tte betale til tredjeparts-distribut?rer, mens Google og Netflix ville oppn? langt bedre vilk?r.

Internett har vokst frem uten ? v?re regulert, verken i USA eller i Europa. Mange nettn?ytralitetsforkjempere mener reguleringen ?endres? n?r FCC i USA og Europaparlamentet ?nsker ? regulere internett, men dette er en gal fremstilling. Det er mer riktig ? si at myndighetene skal begynne ? styre et marked som s? langt har utviklet seg gjennom teknologiinnovasjon og nye samarbeidsmodeller. Telenor representerer den parten som mange n? vil regulere, men vi synes det er underlig at nettn?ytralitetslobbyen i Google og Netflix vil at v?r del av internettet skal reguleres, mens de selv skal forbli uregulert. Vi synes ogs? det er villedende n?r argumentasjonen for et s?kalt ?n?ytralt nett? bygger p? et ?nske om ? konservere et internett og et sett med l?sninger som ikke lenger finnes. For det er snart tjue ?r siden det ble innf?rt betalingsmodeller p? internett, og internett gikk fra ? v?re en akademisk dugnad til ? bli en kommersiell arena.

Harald Krohg, divisjonsdirekt?r i Telenor Norge

Telenor Norge er landets st?rste leverand?r av tele- og datatjenester. Via v?rt mobilnett og fastnett leverer vi tjenester innen telefoni, bredb?nd og kabel-tv til privat- og bedriftskunder over hele landet. Vi selger ogs? tjenester til andre telekom-operat?rer.Vi har 4200 medarbeidere fordelt p? over 30 arbeidssteder rundt om i Norge, inkludert Svalbard. Hovedkontoret v?rt ligger p? Fornebu i B?rum.

Authors

Related posts

Top